Bokmålsordboka
uetterrettelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uetterrettelig | uetterrettelig | uetterrettelige | uetterrettelige |
Betydning og bruk
som ikke er etterrettelig;
Eksempel
- være uetterrettelig i pengesaker;
- komme med uetterrettelige påstander