Artikkelside

Bokmålsordboka

tøve

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tøvetøvertøvahar tøvatøv!
tøvdehar tøvd
tøvethar tøvet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tøva + substantivtøva + substantivden/det tøva + substantivtøva + substantivtøvende
tøvd + substantivtøvd + substantivden/det tøvde + substantivtøvde + substantiv
tøvet + substantivtøvet + substantivden/det tøvede + substantivtøvede + substantiv
den/det tøvete + substantivtøvete + substantiv

Opphav

norrønt þǿfa ‘stride, slite’

Betydning og bruk

  1. snakke usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Eksempel
    • nei, nå tøver du bare
  2. være treg;
    Eksempel
    • han stod og tøvet utenfor huset
  3. behandle ull eller andre materialer slik at det filtrer seg sammen og blir tettere og tykkere;