Bokmålsordboka
tvekamp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tvekamp | tvekampen | tvekamper | tvekampene |
Opphav
trolig etter tyskBetydning og bruk
kamp mellom to;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tvekamp | tvekampen | tvekamper | tvekampene |