Bokmålsordboka
trutne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trutne | trutner | trutna | har trutna | trutn!trutne! |
| trutnet | har trutnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trutna + substantiv | trutna + substantiv | den/det trutna + substantiv | trutna + substantiv | trutnende |
| trutnet + substantiv | trutnet + substantiv | den/det trutnede + substantiv | trutnede + substantiv | |
| den/det trutnete + substantiv | trutnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þrútna, av trutenBetydning og bruk
- svulme, svelle, hovne opp
Eksempel
- fingeren trutner
- om treverk: svelle, bli tett
Eksempel
- båten lakk som en sil før den trutnet