Bokmålsordboka
trefning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trefning | trefningen | trefninger | trefningene |
| hunkjønn | ei/en trefning | trefninga | ||
Opphav
av treffeBetydning og bruk
sammenstøt eller mindre kamp mellom soldater
Eksempel
- det kom stadig til trefninger langs grensen