Bokmålsordboka
transformere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transformere | transformerer | transformerte | har transformert | transformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transformert + substantiv | transformert + substantiv | den/det transformerte + substantiv | transformerte + substantiv | transformerende |
Opphav
fra latin, av trans- og formare ‘danne’Betydning og bruk
omforme, omdanne, særlig: overføre elektrisk strøm fra én spenning til en annen