Bokmålsordboka
tommel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tommel | tommelen | tomler | tomlene |
Opphav
av norrønt þumall i sammensetningBetydning og bruk
toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;
Faste uttrykk
- reise på tommelenhaike
- tommelen nednegativt svar;
avslag- de folkevalgte vendte tommelen ned
- tommelen opp
- tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
- flere gir tommelen opp til arbeiderne
- positivt svar;
klarsignal, godkjenning- kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
- gi tommelen opp for investeringen;
- flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene