Bokmålsordboka
tindre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tindre | tindrer | tindra | har tindra | tindr!tindre! |
| tindret | har tindret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tindra + substantiv | tindra + substantiv | den/det tindra + substantiv | tindra + substantiv | tindrende |
| tindret + substantiv | tindret + substantiv | den/det tindrede + substantiv | tindrede + substantiv | |
| den/det tindrete + substantiv | tindrete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt tendra ‘tenne’Betydning og bruk
- skinne sterkt og glimtende, funkle
Eksempel
- stjernene tindrer og funkler
- som adjektiv og adverb i presens partisipp:
Eksempel
- tindrende barneøyne;
- et tindrende smil;
- tindrende hvit, våken, klar