Bokmålsordboka
tilegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilegne | tilegner | tilegna | har tilegna | tilegn! |
| tilegnet | har tilegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilegna + substantiv | tilegna + substantiv | den/det tilegna + substantiv | tilegna + substantiv | tilegnende |
| tilegnet + substantiv | tilegnet + substantiv | den/det tilegnede + substantiv | tilegnede + substantiv | |
| den/det tilegnete + substantiv | tilegnete + substantiv | |||