Bokmålsordboka
tidsfordriv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tidsfordriv | tidsfordrivet | tidsfordriv | tidsfordrivatidsfordrivene |
Opphav
fra lavtysk; jamfør fordriveBetydning og bruk
noe en driver med som får tiden til å gå;
Eksempel
- hun bruker spillingen som tidsfordriv i helgene