Bokmålsordboka
ters 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ters | tersen | terser | tersene |
Opphav
av tysk Terz; av latin tertia, tertius ‘den tredje’Betydning og bruk
- i musikk: intervall (3) på tre tonetrinn
- i musikk: tredje tonetrinn i diatonisk skala;det øverste av tre tonetrinn
- nest dypeste streng på en fele;jamfør kvart (1, 5) og kvint (2)
- i fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side