Bokmålsordboka
stumpvinklet, stumpvinkla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stumpvinkla | stumpvinkla | stumpvinkla | stumpvinkla |
| stumpvinklet | stumpvinklet | stumpvinklede | stumpvinklede |
| stumpvinklete | stumpvinklete | ||
Betydning og bruk
som danner eller inneholder en stump vinkel;
til forskjell fra rettvinklet og spissvinklet