Bokmålsordboka
stroppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stroppe | stropper | stroppa | har stroppa | stropp! |
| stroppet | har stroppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stroppa + substantiv | stroppa + substantiv | den/det stroppa + substantiv | stroppa + substantiv | stroppende |
| stroppet + substantiv | stroppet + substantiv | den/det stroppede + substantiv | stroppede + substantiv | |
| den/det stroppete + substantiv | stroppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
feste, bunte sammen med stropp