Bokmålsordboka
stridig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stridig | stridig | stridige | stridige |
Betydning og bruk
Eksempel
- være hard og stridig
- brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med
- i ord som
- fornuftsstridig
- lovstridig
- naturstridig
- rettsstridig
Faste uttrykk
- gjøre noen rangen stridigkonkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere- ingen kan gjøre henne rangen stridig