Bokmålsordboka
streiftog
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et streiftog | streiftoget | streiftog | streiftogastreiftogene |
Betydning og bruk
- rask, streifende ferd, utflukt, plyndring
Eksempel
- gjøre streiftog bak fiendens stillinger
- i overført betydning: oversikt med hovedpunkter
Eksempel
- et streiftog i norsk historie