Bokmålsordboka
strebe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strebe | streber | streba | har streba | streb! |
| strebet | har strebet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| streba + substantiv | streba + substantiv | den/det streba + substantiv | streba + substantiv | strebende |
| strebet + substantiv | strebet + substantiv | den/det strebede + substantiv | strebede + substantiv | |
| den/det strebete + substantiv | strebete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe;trakte etter
Eksempel
- strebe etter ære og berømmelse;
- strebe mot de store høyder
- heve seg;
Eksempel
- skyskrapere som streber mot himmelen