Bokmålsordboka
stotre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stotre | stotrer | stotra | har stotra | stotr!stotre! |
| stotret | har stotret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stotra + substantiv | stotra + substantiv | den/det stotra + substantiv | stotra + substantiv | stotrende |
| stotret + substantiv | stotret + substantiv | den/det stotrede + substantiv | stotrede + substantiv | |
| den/det stotrete + substantiv | stotrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tale usammenhengende;
Eksempel
- stotre og stamme