Bokmålsordboka
stopp 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stopp | stoppen | stopp | stoppene |
| intetkjønn | et stopp | stoppet | stoppastoppene | |
Betydning og bruk
- det å stoppe (2, 1);
Eksempel
- de arbeidet uten stopp
- som etterledd i ord som
- bråstopp
- lønnsstopp
- prisstopp
- det at noe er slutt
Eksempel
- det er stopp i utbyggingen i området
Eksempel
- jeg skal av på neste stopp;
- neste stopp: Finse
Faste uttrykk
- si stoppsi fra at en ikke vil mer;
protestere- til slutt måtte jeg si stopp på grunn av alt stresset