Bokmålsordboka
bevise
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bevise | beviser | beviste | har bevist | bevis! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bevist + substantiv | bevist + substantiv | den/det beviste + substantiv | beviste + substantiv | bevisende |
Uttale
beviˊseOpphav
fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’Betydning og bruk
Eksempel
- kan du bevise det?
- det beviser ingenting;
- bevise en påstand
- vise ved handling eller holdning
Eksempel
- bevise sin takknemlighet