Bokmålsordboka
stoisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stoisk | stoisk | stoiske | stoiske |
Opphav
gjennom latin; fra gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)Betydning og bruk
- som gjelder stoikerne eller stoisismen
- som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse
Eksempel
- ta både gleder og skuffelser med stoisk ro