Bokmålsordboka
stillfarende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stillfarende | stillfarende | stillfarende | stillfarende |
Betydning og bruk
- som ikke bråker;som går stille fram og ikke lager oppstyr
Eksempel
- en stillfarende plate
- brukt som adverb:
- komme stillfarende inn i rommet
Eksempel
- være fåmælt og stillfarende