Bokmålsordboka
steinkull, steinkøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et steinkøl | steinkølet | steinkøl | steinkølasteinkølene |
| et steinkull | steinkullet | steinkull | steinkullasteinkullene |
Betydning og bruk
kull (2, 1) som fins i harde, sammenhengende lag under jorda