Bokmålsordboka
stein 2, sten
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stein | steinen | steiner | steinene |
| en sten | stenen | stener | stenene |
Opphav
norrønt steinn; dansk stenBetydning og bruk
- edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
Eksempel
- edle steiner
- i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
- for eksempel
- plommestein
- sviskestein
- hardt frø (1, 1) i bær
Eksempel
- rosiner, druer uten steiner
- med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
- for eksempel
- nyrestein
- gallestein