Artikkelside

Bokmålsordboka

stavn, stevn

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stavnstavnenstavnerstavnene
en stevnstevnenstevnerstevnene

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

for- eller akterende på et fartøy som er en fortsettelse av kjølen (1
Eksempel
  • stavnen er spesielt tydelig på nordlandsbåter