Bokmålsordboka
betvinge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å betvinge | betvinger | betvang | har betvunget | betving! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
betvungen + substantivbetvunget + substantiv | betvunget + substantiv | den/det betvungne + substantiv | betvungne + substantiv | betvingende |
Uttale
betvinˊgeOpphav
fra lavtysk; jamfør tvinge (2Betydning og bruk
beherske
Eksempel
- betvinge sine følelser