Bokmålsordboka
stahet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stahet | staheten | staheter | stahetene |
| hunkjønn | ei/en stahet | staheta | ||
Betydning og bruk
det å være sta;
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stahet | staheten | staheter | stahetene |
| hunkjønn | ei/en stahet | staheta | ||