Artikkelside

Bokmålsordboka

spøke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å spøke	spøker	spøkte	har spøkt	spøk!

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
spøkt + substantiv	spøkt + substantiv	den/det spøkte + substantiv	spøkte + substantiv	spøkende

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

opptre som spøkelse;
gå igjen;
skrømte
Eksempel
- det spøker der i huset;
- den døde spøker der om nettene
være til stede;
dukke opp
Eksempel
- noe spøker i tankene
drive med spøk;
ikke mene alvor;
skjemte, fjase, tulle
Eksempel
- de spøkte og lo

Faste uttrykk

ikke til å spøke med
ikke god å komme ut for
spøke for
være fare for;
se stygt ut
det begynner å spøke for kornhøsten i år