Bokmålsordboka
spore 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spore | sporer | spora | har spora | spor! |
| sporet | har sporet | |||
| sporte | har sport |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spora + substantiv | spora + substantiv | den/det spora + substantiv | spora + substantiv | sporende |
| sporet + substantiv | sporet + substantiv | den/det sporede + substantiv | sporede + substantiv | |
| den/det sporete + substantiv | sporete + substantiv | |||
| sport + substantiv | sport + substantiv | den/det sporte + substantiv | sporte + substantiv | |
Opphav
av spore (1Betydning og bruk
- bruke spore (1, 1) på hest for å få den til å løpe raskere
Eksempel
- han sporet hesten sin
- i overført betydning: stimulere, inspirere (1)
Eksempel
- spore noen til ekstra innsats