Bokmålsordboka
sogne, sokne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sogne | sogner | sogna | har sogna | sogn! |
| sognet | har sognet | |||
| å sokne | sokner | sokna | har sokna | sokn!sokne! |
| soknet | har soknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sogna + substantiv | sogna + substantiv | den/det sogna + substantiv | sogna + substantiv | sognende |
| sognet + substantiv | sognet + substantiv | den/det sognede + substantiv | sognede + substantiv | |
| den/det sognete + substantiv | sognete + substantiv | |||
| sokna + substantiv | sokna + substantiv | den/det sokna + substantiv | sokna + substantiv | soknende |
| soknet + substantiv | soknet + substantiv | den/det soknede + substantiv | soknede + substantiv | |
| den/det soknete + substantiv | soknete + substantiv | |||
Opphav
av sognFaste uttrykk
- sogne tilhøre hjemme i;
høre til- hvilket sykehus sogner du til?