Bokmålsordboka
snøre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøre | snører | snørte | har snørt | snør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snørt + substantiv | snørt + substantiv | den/det snørte + substantiv | snørte + substantiv | snørende |
Opphav
av snorBetydning og bruk
- dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
Eksempel
- snøre støvlene sine;
- snøre på seg skiskoene;
- snøre sekken og gå
- i overført betydning: gjøre trangere;innsnevre, stenge
Eksempel
- hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
- politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
- nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren
Faste uttrykk
- snøre igjenlukke
- snøre oppåpne ved å løse på bånd
- snøre seg innbruke snøreliv