Bokmålsordboka
besnære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besnære | besnærer | besnæra | har besnæra | besnær! |
| besnæret | har besnæret | |||
| besnærte | har besnært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besnæra + substantiv | besnæra + substantiv | den/det besnæra + substantiv | besnæra + substantiv | besnærende |
| besnæret + substantiv | besnæret + substantiv | den/det besnærede + substantiv | besnærede + substantiv | |
| den/det besnærete + substantiv | besnærete + substantiv | |||
| besnært + substantiv | besnært + substantiv | den/det besnærte + substantiv | besnærte + substantiv | |
Uttale
besnæˊreOpphav
av snare (2 , opprinnelig ‘fange i snare’Betydning og bruk
Eksempel
- skjønnheten hennes besnærer alle;
- besnæres av tanken på snarlig rikdom