Bokmålsordboka
berøre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å berøre | berører | berørte | har berørt | berør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
berørt + substantiv | berørt + substantiv | den/det berørte + substantiv | berørte + substantiv | berørende |
Uttale
berøˊreOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- ta på, røre ved
Eksempel
- det er forbudt å berøre bildene;
- må ikke berøres!
Eksempel
- linjen berører sirkelen i punktet a
- omtale flyktig, komme inn på
Eksempel
- berøre et ømtålig tema;
- saken ble ikke berørt med et ord
- angå, virke på, få konsekvenser for
Eksempel
- mange berøres av streiken;
- spionsaken berører ikke Norge;
- kjenne seg pinlig berørt av noe