Bokmålsordboka
skjemme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjemme | skjemmer | skjemte | har skjemt | skjem! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skjemt + substantiv | skjemt + substantiv | den/det skjemte + substantiv | skjemte + substantiv | skjemmende |
Opphav
norrønt skemma; av skamBetydning og bruk
Faste uttrykk
- skjemme bortforkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
- de skjemte bort datteren;
- han skjemmer bort katten sin
- skjemme segskamme seg
- skjemme seg utbringe skam over seg selv;
gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut