Bokmålsordboka
skille 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skille | skiller | skilte | har skilt | skill! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skilt + substantiv | skilt + substantiv | den/det skilte + substantiv | skilte + substantiv | skillende |
Opphav
norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’Betydning og bruk
- fjerne fra hverandre
Eksempel
- skille barken fra veden;
- skille to som slåss
- gå fra hverandre, ta avskjed
Eksempel
- skille lag;
- skilles som gode venner;
- skilles at
- separere
- være skilt fra kona si;
- de vil skilles;
- NN er skilt
- sprekke, oppløse seg
Eksempel
- sausen, fløten skiller seg
- danne grense, dele
Eksempel
- høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
- danne forskjell, motsetning
- det er mye som skiller dem;
- det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
- vedkomme, rake, skjelle (2
Eksempel
- hva skiller det deg?
- skjelne, holde fra hverandre
Eksempel
- hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre
Faste uttrykk
- skille seg av medbli kvitt
- skille seg ut
- være ulik andre
- han tør å skille seg ut;
- denne boligen skiller seg ut
- løse seg ut fra noe
- saltet skiller seg ut når vannet fordamper