Bokmålsordboka
-skaftet, -skafta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -skafta | -skafta | -skafta | -skafta |
| -skaftet | -skaftet | -skaftede | -skaftede |
| -skaftete | -skaftete | ||
Betydning og bruk
- som har slikt skaft som førsteleddet angir;i ord som høyskaftet og langskaftet
- om tøy: som er vevd med så mange skaft (3) som førsteleddet angir;i ord som enskaftet og fireskaftet