Artikkelside

Bokmålsordboka

belje 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å beljebeljerbeljahar beljabelj!
beljethar beljet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
belja + substantivbelja + substantivden/det belja + substantivbelja + substantivbeljende
beljet + substantivbeljet + substantivden/det beljede + substantivbeljede + substantiv
den/det beljete + substantivbeljete + substantiv

Opphav

norrønt belja; beslektet med bale

Betydning og bruk

Eksempel
  • unger som beljer;
  • oksen stod og beljet