Bokmålsordboka
signekall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en signekall | signekallen | signekaller | signekallene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en signekall | signekallen | signekaller | signekallene |