Bokmålsordboka
bekjempelse
substantiv hankjønn
bekjemping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bekjempelse | bekjempelsen | bekjempelser | bekjempelsene |
| en bekjemping | bekjempingen | bekjempinger | bekjempingene | |
| hunkjønn | ei/en bekjemping | bekjempinga | ||
Uttale
bekjemˊpelseBetydning og bruk
det å bekjempe;
Eksempel
- bekjempelse av kriminalitet