Bokmålsordboka
sendrektighet, seindrektighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en seindrektighet | seindrektigheten | seindrektigheter | seindrektighetene |
| en sendrektighet | sendrektigheten | sendrektigheter | sendrektighetene | |
| hunkjønn | ei/en seindrektighet | seindrektigheta | seindrektigheter | seindrektighetene |
| ei/en sendrektighet | sendrektigheta | sendrektigheter | sendrektighetene | |
Betydning og bruk
det å være sen eller treg (1)