Bokmålsordboka
selvplageri, sjølplageri
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et selvplageri | selvplageriet | selvplageriselvplagerier | selvplageriaselvplageriene |
| et sjølplageri | sjølplageriet | sjølplagerisjølplagerier | sjølplageriasjølplageriene |
Betydning og bruk
det å plage seg selv;