Bokmålsordboka
selvplaging, sjølplaging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvplaging | selvplagingen | selvplaginger | selvplagingene |
| en sjølplaging | sjølplagingen | sjølplaginger | sjølplagingene | |
| hunkjønn | ei/en selvplaging | selvplaginga | selvplaginger | selvplagingene |
| ei/en sjølplaging | sjølplaginga | sjølplaginger | sjølplagingene | |
Betydning og bruk
det å plage seg selv;