Bokmålsordboka
sekundant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sekundant | sekundanten | sekundanter | sekundantene |
Opphav
fra latin; se sekundereBetydning og bruk
medhjelper og vitne ved duell;
medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt og lignende
Eksempel
- være lagleder og sekundant for den norske troppen i VM