Bokmålsordboka
rådsherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rådsherre | rådsherren | rådsherrer | rådsherrene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: rådmann (1);
medlem av senat (1)
Eksempel
- keiser Julians rådsherrer