Bokmålsordboka
rådmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rådmann | rådmannen | rådmenn | rådmennene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: medlem av et råd (4, 3) som skulle ivareta en bys interesser
- øverste leder for (en avdeling av) en kommunes administrasjon
Eksempel
- tilsette ny rådmann i kommunen;
- boligrådmann, finansrådmann