Bokmålsordboka
runde 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en runde | runden | runder | rundene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; jamfør rundBetydning og bruk
- bevegelse i ring;ferd som ender tilbake ved utgangspunktet;rundgang, rundtur
Eksempel
- gå en runde i skogen;
- ta en runde i lysløypa;
- ha igjen tre runder på 5000 m;
- vaktmannen gikk runden
- hver av flere omganger i et forløp
Eksempel
- jeg spanderer en runde øl;
- en boksekamp over ti runder;
- spille andre runde i cupen;
- forhandlingene går inn i siste runde