Artikkelside

Bokmålsordboka

ris 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en risrisenriserrisene

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette