Bokmålsordboka
ringle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringle | ringler | ringla | har ringla | ringl!ringle! |
| ringlet | har ringlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringla + substantiv | ringla + substantiv | den/det ringla + substantiv | ringla + substantiv | ringlende |
| ringlet + substantiv | ringlet + substantiv | den/det ringlede + substantiv | ringlede + substantiv | |
| den/det ringlete + substantiv | ringlete + substantiv | |||
Opphav
av ringe (3Betydning og bruk
Eksempel
- ringle med et nøkkelknippe;
- bjellene ringler
- brukt som adjektiv:
- ringlende bjeller