Bokmålsordboka
revolt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en revolt | revolten | revolter | revoltene |
Opphav
fra fransk; jamfør revoltereBetydning og bruk
væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;