Bokmålsordboka
rettskraft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rettskraft | rettskraften | rettskrefter | rettskreftene |
hunkjønn | ei/en rettskraft | rettskrafta |
Opphav
av rett (2Betydning og bruk
det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler