Bokmålsordboka
reinfann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinfann | reinfannen | reinfanner | reinfannene |
Opphav
fra lavtysk; av rein (1, sisteleddet samme opprinnelse som faneBetydning og bruk
plante i kurvplantefamilien med gule blomster som ligner knapper, og sterk krydderlukt;
Tanacetum vulgare